Alarmen ringer, 0600, flashback fra mørketida i Tromsø. Dog betydelig mye lettere å motivere seg til heis og pow enn skare, steinur, midnattsbading, bushwacking og andre tullingprosjekter i øde, mørke daler… Når det er sagt er Jackson stedet man må kjempe for plassen på første heis.
Køa bynner å nærme seg 200 meter allerede halv åtte, to timer før heisen (kaaanskje) åpner. Andre flashback for dagen, denne gangen fra Vietnam 1973. Bombene drønner i snødrevet og folk hoier for hvert smell. Syk stemning. Vi chillern på betonggulvet under et skilt med teksten: «extreme terrain, being like nowhere else you’ve ever skied, leading to possible death» Good times tenker vi mens vi dytter tryne fult av organiske buritos fra lokalsjappa.
Denna fyrn tok det nevnte skilte på alvor fra første stund
Kl. 09:00. « det blir forsinkelser, de “bomber” fortsatt» Sir en dude som kommer ned fra fjellet med feite ski over skuldrene og de karakteristiske røde skipatruljeklærne. Han klare ikke å holde smilet tilbake mens han rister snø fra skjegg og goggler. Sneaky bastards
Omsider åpner heisen. Siste bombe høres i det vi går inn i gondolen…. Pow! Whiteroom de neste 6 timene. Svisj, svosjh, jiiha!
Poppin pillows
Hilse på skiskolen på vei ned...
- Looped ut!
