The axe slash aka Øksehøgget, Tamok

Objective: Øksehøgget, Tamok
Andreas, Nikko og Vegard

Mørketid du skjønne milde… Opp kl. 0500 for å få noen stråler lys, om ikke sol så hvertfall lys. Kjørte mot tamok i det som skulle vise seg å bli the green machines siste tur.

Vegard tele action på blåbærtind

Øksehøgget er ei sprekk i Tamokfjellet som krever rapell i innsteget. Den er gjort mange ganger før av the finsh mafia, så ikke noe veldig ambisiøst. Foruten de faktum at det såvidt er dagslys og en av oss aldri hadde rapellert. Første kan vi ikke gjøre så mye med, men siste problem løste vi i smått beruset tilstand kl. 0200 natta vi skulle dra med å sette opp en liten rapell fra verandan. Det knaket såpass i byggverket at min søster stakk hodet ut og lurte på hva i helvette jeg drev med. Jeg snøvlet begeistret “har klatreskole for noen venner, før vi skal på x-trem mission i morgen” til svar. Hun så ikke Andreas der han sto i hjørnet og går fremdeles med de tanker at jeg arrangerte klatreskole for meg selv og mine imaginære xtrem-friends. Alt er som normalt altså!

Fant fjellet til slutt

Vel fremme i Tamok kom usikkerheten ang. hvordan fjell vi egentlig skulle på. Holdt på å begynne på feil fjell 4 ganger. Endte med at vi dro opp våre Iphone 5´s for lengre samtale med Apple´s altmuligkvinne SIRI. Da hun hadde like lite peiling som oss ble toppturmaskin KUGO´s side svaret. Vi samanlikna bilder med kartet, for så dobbelsjekke mot de grå-svarte konturene av noen fjell vi skimtet i det fjeren. Snø var det ikke på noen av fjellene, så vi belaget oss på å traske de 1200 høydemeterne til fots, med eneste mulige nedfart i renna vi håpet å finne på toppen. Litt problemer på vei opp med Berit som røska godt, kramper osv. men kom til toppen rett før mørket, renna var der! Nightmission i ukjent trang renne, good times tenkte vi i det vi firte oss over kanten og ned i skyggene av de 20 meter høye veggene. Opplyst av kun en petzl Tikka 30 Lumen som etterhvert måtte holdes mella tenna grunnet ødelagt strikk navigerte vi nedover i brillefin snø.

Andreas og Berit

Første syn av renna. Stoke! Nikolai gnir sine selvstrikkede, rosa votter sammen i fornøyelse.

Foto: KUGO Øksehøgget en noe lysere vårdag. Øverste 1/3 var steinete, smalt og vanskelig å få kjørt sammenhengende svinger.

Vegard sendte de andre først for å se om rapellfestet holdt og firer seg her ned som sistemann.

Det var først når vi kom ned helvette begynte. Stor steinur dekket av snø, vassing i elver med vann til navla og fremdeles med hodelykta godt planta mella tenna som eneste lyskilde. Våte og kalde etter 9 timer på tur så vi frem til å sette oss bilen og få i gang varmen. Men det viste seg at iløpet av våre strabasiøse timer på tur hadde the green machine sovnet stille inn og ville ikke starte.

Lys i mørket, mens lykta enda sitt på hodet.

Arvid/the green machine kjørte sine siste mil den dagen

Etter uttallige gjennoplivingsforsøk fastsatte vi med stor sorg dødstidspunkt til kl. 16:58. Falcken ble ringt og før vi viste det lå vi utenfor toalettet på Statoil, Vollan og nøt gratiskaffe i et forsøk på å døyve sorgene.

Andreas og Nikolai chillærn utfor det meget trafikerte toalette på Statoil.

This entry was posted in Hygge, Ski, Snowboard. Bookmark the permalink.

5 Responses to The axe slash aka Øksehøgget, Tamok

  1. Malin says:

    Haha detta va morro å lesa til tross for at eg har fått høyre heile historien verbalt!🙂

  2. Aadne says:

    Æ e imponert🙂

  3. Aadne says:

    Btw. Øksehøgget e på Lemmetfjellet, går ned i Lemmetskardet.

  4. Hvordan er det å feste rapellen?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s